Alle som har priset hardscaping i det siste vet hvor dyrt det kan være, spesielt hvis du har store områder å dekke.
Jeg gjør om hele området mitt som jeg brukte i fjor til grønnsaker. Lang historie kort, ekornene var et mareritt for meg, og jeg har ikke tenkt å gå gjennom den opplevelsen en gang til. Jeg kombinerer stauder og grønnsaker i ett bed, slik at hvis ekornene angriper grønnsakene, vil jeg i det minste fortsatt ha noe igjen av arbeidet mitt.
Se planen min for staude/grønnsakshage her.
Hagebedet er en blank tavle akkurat nå. Den har et ensomt lite område med vårløk som jeg nesten er ferdig med å bruke, og det er det.
Jeg elsker prosjekter, så det appellerer til meg at jeg kan gjøre hva jeg vil med denne plassen.
Det første jeg måtte ta tak i for dette store området (1200 kvadratfot) var en slags stiplan. Jeg har ikke råd til hardscaping, så jeg planlegger å bruke furubarkklumper til stiene.
De vil selvfølgelig brytes ned over tid, men det vil tilføre næringsstoffer til jorda, og da kan jeg komme opp med en mer permanent stidesign.
Jeg vil ha et sentralt område til hagen, hvor jeg kan bruke en stor urne som kraftvedlikeholdet skadet da de trimmet trærne våre. De fortalte meg ikke at de hadde skadet den, men da jeg tok kontakt med entreprenøren var han flink nok til å bytte plantekassen min.
Men selv med bitene ute av det, jegkan bruke det som samlingspunktet for mine veier. Jeg vil bare bruke en slyngplante som vokser over det utskårne området.
Jeg dekket området rundt urnen med svart landskapsduk først for å kontrollere ugresset som jeg vet vil komme etter hvert. (tilknyttet lenke) Over dette er en sjenerøs porsjon furubark.
Neste steg var å starte inngangsveien. Jeg dekket området der stien skulle gå med papp. Dette vil også gå i stykker, og meitemark elsker papp.
Vi hadde massevis av furunåler og nål-eikeblader etter vinteren, så jeg samlet dem opp og la dem over pappen. (Enda flere næringsstoffer ettersom de brytes ned godt som en ugressstopper.)
Til slutt la jeg et lag med furubarkklumper. Første vei ferdig!
Nå må jeg gjøre resten av banene. Jeg planlegger å ha ytterligere fire store stier som stråler ut fra senterområdet til sitteplasser, samt noen mindre gangveier helt til høyre.
Ved gjerdelinjen ville jeg forsikre meg om at ugresset fra naboen ikke trengte seg inn. Jeg har japansk sølvgress og sommerfuglbusker for å skjule naboens hage.
De tar opp mye plass, men det er mye plass til ugress rundt dem. Jeg brukte mer landskapsduk her. (tilknyttet lenke) Det vil tillate vannet inn, men holde ugresset i sjakk.
Jeg dekket duken med finstrimlet mulch og toppet den med barkenmulch.
Dette er et bilde av min ferdige urneplanter. Du kan egentlig ikke se bruddet i urnen selv på dette tidlige stadiet.
Urnen er en flott inngang til området som huser tomatplantene mine. Den har nesten som et arbor-utseende med de fire burplantene.
Nå, hvis jeg bare kunne få naboen min til å mer ut av lastebilen sin, ville scenen vært perfekt!
Dette er min ferdige stistruktur. Grønnsaker og stauder og løker ble plassert i de små områdene definert av de ferdige stiene. Neste trinn er å grave en liten grøft for å skjule hageslangen!
Stiene fra høyre side fører til en nydelig lenestol-sittegruppe med treplantekasser. Ringblomster kler stien fint og tiltrekker seg også nyttige insekter. 
Og fra venstre side fører den til en annen sittegruppe med en parkbenk bortenfor de grønne bønnene. Denne stien er foret med salat og brokkoli for enkel innhøsting.
Dekkmateriale, papp og annet materiale har gjort en fantastisk jobb med å holde ugresset unna. Ingen av stiene mine har noe ugress i seg etter noen måneder (bedene i grensen gjør det, men det er gøy å luke der! )
Dette prosjektet tok meg flere måneder å gjøre – ikke så mye fordi stiene tok lang tid, men fordi jeg plantet og bearbeidet hvert område etter hvert som jeg laget hver sti. Det er slik jeg liker å hage. Jeg gjør litt og så sitter jeg og ser på den for å se hvamå gjøres neste gang.
Se også: Thai peanøttrøre med brun ris – vegansk oppskrift på kjøttfri mandagSelv med planen min i hånden, ser det alltid ut til at det kommer litt annerledes ut.
Det morsomste med dette prosjektet er at jeg prøvde å spare penger på hardscaping, og da jeg fikk det gjort, kom mannen min hjem og fortalte meg at han hadde oppdaget et sted hvor han kan få taksteinsbiter til en veldig rimelig pris.
Åh...gleden ved hagearbeid...den forandrer seg alltid. Følg med på den "reviderte og oppdaterte baneartikkelen." (mest sannsynlig neste år. Jeg er en sliten dame etter dette prosjektet.)
